Utroskap og hvorfor det skjer .

Hvorfor er lykkelige mennesker utro ? Og når vi sier ordet utroskap, hva er det vi egentlig mener ? Er det en en natts forseelse, en kjærlighetshistorie ? Opphold i et chatte-rom ? Et massasje med ''happy ending?'' Hvorfor tror vi at menn er utro fordi de kjeder seg og er redd for nærhet, mens kvinner er utro som følge av ensomhet og sult etter nærhet ? Er en affære alltid slutten på en relasjon? Dette er den eneste overtredende handling som kan stjele absolutt alt fra et par. Deres forhold, deres lykke og deres identitet, selvfølelse og selvverd. En affære.

Likevel er denne utbredte, negative handlingen lite forstått. Derfor er denne artikkelen for enhver som noensinne har elsket. Historisk sett hadde menn nærmest lisens på å være utro. Av inkonsekvens og biologiske og evolusjonære teorier som rettferdiggjorde ''behovet'' for å denne ''friheten''. Dette er en gammeldags dobbelstandard ( les kjønnsdiskriminerende) . Slik at i dag kan menn skryte av det, mens kvinner fortier om det. Årsaken er kanskje ikke så underlig, siden det pr i dag er 9 land som velger å drepe utro kvinner.

Monogami brukte å bety: en person for resten av livet, i dag er monogami en person av gangen. '' Jeg er monogam i alle mine forhold''. Tidligere giftet folk seg og hadde sex for første gang. Mens i dag gifter de seg og slutter å ha sex med andre.

Saken er at monogami har ikke noe å gjøre med kjærlighet. Menn brukte å stole på kvinners monogami i forhold til å vite hvem sine barn dette var etter. Det er vanskelig å fastslå hvor mange mennesker som er utro i verden, fordi uttrykket og meningen endrer seg over tid. Se porno, være på datingsider og benytte seg av dating applikasjoner. Det finnes dermed ingen universal definisjon av hva som er regnet som utroskap, men det er en estimat på ca 26% til 75 % på verdensbasis som er regnet som utro. Man kan på generelt grunnlag definere utroskap etter tre elementer: 1) hemmeligholdelse av forholdet er primært 2)emosjonell oppnådd nærhet av noen grad. 3)seksuell uttelling ''Uttelling er et nøkkelord her, for et tenkt kyss kan gi deg like stor uttelling i form av nytelse, som flere timer med reell sex . Det er din fantasi som er ansvarlig for din kjærlighet, ikke den andre parten'' I dagens samfunn har det har aldri vært enklere å være utro mot andre, men det har heller aldri vært så vanskelig å holde en hemmelighet. Og aldri har utroskap vært et slikt emosjonelt våpen heller. Den gang ekteskap var en økonomisk institusjon, betød utroskap en trussel mot vår økonomiske sikkerhet. I dag er ekteskap å regne som et romantisk arrangement, dermed er utroskap en trussel mot vår emosjonelle sikkerhet.

Utroskap, et angrep på vårt selvverd Vi har en romantisk ideal, hvor vi vender oss mot ett menneske med en endeløs liste av behov. Være min beste elsker, min beste venn, den beste forelderen, min tiltrodde og lojale, min likeverdige intelligente, jeg er valgt, jeg er unik, jeg er uunnværlig, jeg kan ikke byttes ut. Et utroskap forteller at dette er feil. Det er det ultimate svik. Utroskap lukker realiteten for at den andre hadde kjærlige ambisjoner. Den lukker hele utgangspunktet og basen for forholdet, kjærlighet og omsorg for den andre. Gjennom alle tider har utroskap vært vondt, i dag oppleves det ofte som veldig dramatisk. Årsaken til det, er fordi det truer vår følelse av selvverd, vår egen posisjon, status og rolle. Og også selvfølelse som går på egen verdi.

En varig relasjon gir en emosjonell trygghet, mens utroskap fjerner absolutt all emosjonell trygghet. Man begynner gjerne å stille spørsmål ved hvem den andre er? For så å stille spørsmål ved seg selv og forholdet. Derfor er utroskap et brudd på full tillit og skaper en identitetskrise. Kan jeg noensinne stole på deg ? Kan jeg noensinne stole på noen ?

I tidligere tider var tegn på utroskap vage, man kunne finne en lapp med et tlf nr i partnerens lomme, leppestift på tøyet, parfymelukt. I dag er det gjerne slik at du oppdager utroskap som er godt dokumentert elektronisk. Enten på tlf, den felles pcn, hvor du blir eksponert for hundrevis av meldinger i ulike samtaler. Hvor du ikke blir spart for noen detaljer eller delte bilder. Hvor det sterke begjæret og intimiteten deres kommer til overflaten og hvor deres fellesskap som har oppstått pga hemmeligholdelsen, er uttalt og skrytt av, din egen naivitet er ledd av. Svik på svik mot deg som person, avsløres. Din kjærlighet og tillit til den andre blir tråkket åpenlyst på.

Utroskap i den digitale æra, er drap på deg selv og forholdet ved tusen kutt.

Det å bli er den nye skammen

Vi har et paradoks som vi lever etter. På bakgrunn av dette romantiske idealet, så stoler vi på vår partners troskap med en unik favorisering . Men vi har aldri tidligere hatt en enklere innstilling i forhold til å dra fra en partner. Ikke fordi vi har nytt begjær å ta oss av, men fordi vi lever i en tidsepoke hvor vi føler at vi fortjener å kunne ''bestille oss begjær''. Dette basert på normen om at man fortjener å være lykkelig. Tidligere kunne man skille seg fordi man var ulykkelig, i dag skiller vi oss fordi vi mener at vi kan være lykkeligere. Tidligere var det skam å skille seg, mens det i dag er en skam dersom man velger å bli fremfor å dra. Den forulempet kan derfor ikke snakke med sine venner eller familie, de vil dømme deg for å fortsatt elske den som har vært utro. Og uansett hvor de snur seg, vil de få det samme rådet : dra, du fortjener mye bedre. Å bli, er den nye skammen. Det imaginære perfekte forholdet Dersom vi kan skille oss eller gå fra en samboer, hvorfor har vi fortsatt fenomenet utroskap ? De vanligste antagelsene folk har, er at dersom den ene er utro, så er det enten noe galt med den forulempede eller noe galt med forholdet. Men millioner av partnere kan ikke alle være patologiske. Likevel er dette blitt en etablert ''sannhet''. Antakelig fordi den som er utro, benytter seg av dette som en unnskyldning og legalisering av egne handlinger. Sviket og skammen for den forulempede, blir dermed doblet når vedkommende velger å ikke påta seg sitt eget ansvar for sine handlinger. Fordommene blir gjerne servert etter denne logikken: dersom du har alt du behøver og har det godt hjemme og i forholdet, så har du ikke behov for å dra andre steder. I realiteten velger de fleste som har det bra hjemme, å likevel dra på ferie. Ikke fordi det er ille eller noe negativt å bli hjemme. Men ønsket om nye opplevelser. Vi kan derfor med sikkerhet si at dette er en forutinntakelse på at det finnes et perfekt forhold hvor det aldri er noen problemer, og at dette vil beskytte mot utferdstrang og selvrealisering. Lever begjæret sitt eget liv ? Hva hvis det er slik at det er noe et godt forhold aldri kan gi ? Det vil si, et veldig godt forhold kan gi det, men betingelsen for det er at det bevisst fra begges side må jobbes mot det. Selv lykkelige mennesker er utro. Hva handler det da om ?

Konflikten oppstår ofte mellom deres verdier, moral og deres oppførsel og handlinger. Hvor en handling utføres, som setter alt de har på spill for å miste. For et glimt av hva ? Utroskap er en svikefull handling, men også et uttrykk for savn og mangel. Savn etter nærhet, frihet, begjær, deler de føler at de selv har mistet av seg selv på veien i livet , men som regel noe de selv aldri har valgt å ta inn i forholdet de er i. Dermed oppstår dette savnet. Manglende ervervet kultur i eget forhold. Ikke tatt ansvar for egne lyster og ønsker. Personlige mangler

Dette er ofte være basert på egne utfordringer med følelser knyttet til skam, egne mangler, egne personlige sperrer. De selv har satt seg i en situasjon hvor de går på akkord med seg selv, uavhengig av partnerens begjær og lyster. Skam for egne lyster og begjær, de aldri tør leve ut med en partner. Skammen er belagt til at de ikke kan kombinere den ''rene'' kjærligheten med det ''skitne'' begjæret de føler på. Ubevissthet greier de ikke å skille mellom seksuell utfoldelse, begjær, lyst med ''hvem de er''. Hvor de føler et behov for å være den de ønsker at andre skal tro de er, ikke den de faktisk er på det seksuelle. Redsel og skam.

''Ofte er ikke utroskap det samme som å snu seg vekk fra en partner, men å snu seg fra den personen de selv har blitt.''

Det er som regel ikke slik at man leter etter en annen person, men mer etter seg selv. Det egentlige ''jeg`et''. Det er derfor slik at de fleste som har en affære, sier at de plutselig føler seg i livet igjen. Man kan også se at utroskap ofte hender etter personlige tap eller tragedier, egen eller andres sykdom, eller i forbindelse med døden. Det er gjerne da de stiller seg spørsmålet : er dette alt ? Har jeg fått nok ut av livet ? Har jeg fått nok lykke ? Er det ikke mer for meg ? Skal jeg leve slik som dette i mange år til ? Vil jeg noensinne føle ''den tingen'' igjen ? De opplever å bli bevisst sin egen dødelighet, at de ikke har levd etter hva de ønsket. De får panikk.Dette gjelder gjerne de som har levd etter andres forventninger i regi av ''snill pike, sønn, mann, mor'' syndrom. Ikke vært tro mot seg selv og den de er.De føler plutselig at de har mistet så lang tid av livet siden de har valgt å ikke realisere seg selv eller levd ut sine egne drømmer. Den andre kan aldri vinne

Akkurat da settes det gjerne veldig kritiske øyne på sine nærmeste, som regel en partner. Og de ilegges gjerne både skyld for manglende lykke og selvrealisering. De blir dermed automatisk og uforskyldt satt i en helt feil , negativ rolle, som de ikke vil ha mulighet til å endre uansett hva godt de gjør og god de er. De vil heller aldri kunne forsvare seg, siden disse stilltiende beskyldningene aldri blir uttalt. Og akkurat der trekker vedkommende bort sitt emosjonelle bånd fra sin partner, basert på manglende bevissthet . Når den ene har trukket sin emosjonelle tilknytning vekk, har de i realiteten brutt båndet. Men ikke fortalt det til sin partner. På senere tidspunkt, før og etter utroskapen har skjedd, vil vedkommende komme med irrasjonelle anklagelser mot den forulempede parten. Anklagelser som går på at vedkommende ikke har gjort dem lykkelige, ikke har vist nok kjærlighet, ikke har vært omsorgsfull nok. Mens sannheten er at den utro parten allerede hadde brutt de emosjonelle båndene og dermed avskjærte seg selv fra å være i stand til å ta imot den andres kjærlighet. De vil aldri kunne se verdien i eller de gode hensiktene bak det den andre gir. De vil selv velge å farge alt dette som noe negativt og noe annet enn hva det er i realiteten. De har fjernet seg fra det som skulle vært deres egen lykke. Den andre parten kan aldri lengre gi noe som har en emosjonell verdi for den andre. Utroskap får de til å føle seg spesiell, viktig, å ha en frihet. Frihet til å være seg selv har de egentlig hatt hele veien i voksen alder, likevel kan de ha vansker med å innrømme at det utelukkende er deres egne valg som har holdt dem i eget ''fengsel''. Utroskap er begjær etter å finne seg selv og være seg selv og realisere seg selv. Begjær etter oppmerksomhet, føle seg spesiell, begjær etter å føle seg viktig. Og det at elskeren/elskerinnen ikke er noe vedkommende tenker å satse på i utgangspunktet, at det ikke er noe fast eller varig, er en ekstra pådriver til å begjære det mer, ønske det mer.

Når det holdes på en viss avstand, er det aldri komplett og man ønsker mer av det.

Effekten av forbuden frukt

Utroskap skjer også i åpne forhold. En kommunisert forståelse om monogami er ikke den samme forståelsen av troskap. Troskap går på relasjonens satte rammer, enigheten om rammer. Selv i en relasjon hvor begge er enige om at det er greit å ha sex med andre partnere, ser man enkelte blir fanget i søken etter det forbudte. Det man ikke kan få, det ønsker man. Når man gjør det man ikke egentlig ikke har lov å gjøre, da føler man at man gjør nøyaktig det man ønsker og har lyst til. Utroskap skjer ofte i lyst av behovet for selvrealisering, hvor de bruker enorme mengder energi, dristighet og mot. Hadde de heller valgt å bruke en svært liten andel av dette motet, dristigheten, energien sammen med og på sin partner, så hadde de aldri følt eller hatt behovet for å realisere seg selv gjennom andre. De hadde oppnådd nærhet, aksept , kjærlighet og en komplett og varig lykke. Kanskje for første gang i livet. Ro, balanse, harmoni, trygghet og stabilitet.

Aldri mer status Q

Hvordan kan man klare å bevare en relasjon eller et ekteskap etter utroskap ? Begjær er sterkt og sviket er sterkt. For noen kan sviket etter utroskap leges. For noen er utroskap en avslutning for forholdet, mens for andre kan det være en ny mulighet. De fleste som opplever utroskap, velger å holde sammen.

Spørsmål som går på å ønske mer, og å være mer, kommer gjerne opp. Som regel viser det seg at begge parter ønsker mer og det avsløres gjerne at begge har ønsket mer lenge i forholdet. Slik at utroskap i mange tilfeller kan være en åpning for en mye ærligere, mer åpen og bedre kommunikasjon enn de noensinne har hatt i forholdet.

Ofte er også frykten for tap en kraftig drivkraft, som kan føre til en helt ny form for ærlighet om å fortelle den virkelige sannheten. De behøver ikke lengre opprettholde ''status Q'' , men kan nå uttrykke deres egentlige følelser og ønsker.

Kan utroskapets sår leges og hvordan

Når utroskapen er eksponert, hvilke spesifikke muligheter er der for å leges etter utroskapet ? Vi vet at etter andre kriser og traumer, så kan helingen begynne når den som har gjort feil eller galt, innrømmer at det de har gjort var galt.

Så for den som har vært utro, så er en ting å avslutte affæren, men en annen essensiell og viktig handling å uttrykke skyld og anger for å ha såret den andre.

Det er gjerne slik at den utro partneren føler mye skyld og anger for å ha såret og sviktet en partner, men ikke for selve handlingen som jo ''selvrealiserte'' vedkommende selv.

Den utro partneren er den som, uoppfordret, må komme med uforbeholden unnskyldningen og uttrykke den dype angeren til den andre.

Det er også viktig at vedkommende opptrer bevisst, tydelig og den som beskytter båndet og forholdet. Dette fordi at dersom vedkommende viser dette tydelig, tar ansvaret for å tenke og bruke energi på dette, så får den andres automatiske besettelse for dette, ro. Og med det viser at utroskapen absolutt ikke er glemt eller at angeren har fått en lav verdi.

Disse tingene er pådrivere for å igjen erverve ny tillit til den andre.

For den forulempede partneren er det essensielt og svært viktig å gjøre ting for å hente tilbake selvverd. Ting man elsker, ting som er selvrealiserende, aktiviteter som gir tilbake glede og mening og identitet.

En mer viktig ting er å fjerne behovet for å gå i utroskapets detaljer. (hvor var du, hvor gjorde du det, hvor ofte, er den andre bedre enn meg i senga ) Alle disse detaljene er pådrivere for smerte og vil slite en ut mentalt, aldri få legge fra seg sorgen og holde en våken om natten. Man bør heller stille andre, mer hensiktsfulle spørsmål : hva betydde denne affæren for deg, hva kunne du uttrykke eller oppleve som du ikke lengre kunne gjøre med meg, hvordan var det for deg da du kom hjem, hva er det med oss som du setter pris på, er du glad for at affæren er over.

All utroskap vil redefinere et forhold. Og alle par vil ilegge utroskapen egne årsaker og skadeomfang.

Det har alltid vært utroskap og det er ikke noe vi kan regne med forsvinner med det første. Vi må forholde oss til det. Dilemma med kjærlighet og begjær, de har ikke bare enkle svar på hvordan forholde seg til det. Svikt i forhold kommer i mange former, seksuelle svik er en av måtene å svikte på.

De aller fleste har en forståelse for at utroskap er en stor feil. På samme vis kan man si at det i noen tilfeller kan gi begge en ny begynnelse og perspektiv. Man kan likevel ikke gå ut å anbefale utroskap, det ville være som å anbefale noen å få kreft. Siden overlevende også har fortalt at kreft ga de et nytt og bedre perspektiv på verden og seg selv etterpå.

#romantikk #sex #begjær #forhold #par